Category Archives: norge

Thumbnail

Nei takk til Opera

Kanskje jeg kunne prøve Opera i stedet for Edge?

Installasjonsprogrammet ble lastet ned:

Jeg sjekket vilkårene for bruk:

Et norsk firma i Norge vil ha meg til å lese gjennom 2,846 engelske ord carefully som jeg så må godta før jeg får lov å installere. Attpåtil med liten skrift i et lite vindu på skjermen som det ikke går an å forstørre.

Nei, takk! :-(

Thumbnail

Manglende norskkunnskaper hos Microsoft

Når jeg installerer et operativsystem på en av mine egne maskiner, fortrekker jeg originalspråket. Velger man norsk, får man som oftest elendige oversettelser, av og til også med ord på nynorsk.

Men jeg vil jo gjerne fortelle maskinen at jeg er i Norge. Og, sukk, dermed sniker det seg inn norske eller nynorske ord likevel. Og selv om ordene er norske, blir det likevel feil.

Se bare på skjermdumpen til høyre!

  • Jeg sitter med en bærbar på fanget.
  • Der har jeg installert Windows 10.
  • For å gjøre maskinen lettere og samtidig minske brannfaren, har jeg tatt ut batteriet.

Når jeg så lar markøren hvile over batterisymbolet nederst til høyre, får jeg opp teksten:

Ingen batteri ble funnet

Er det ingen Microsoft som har lest korrektur på oversettelsen?

PS: Det kan også være at jeg forlenger batteriets levetid med å ikke ha det stående i maskinen!?

Thumbnail

Hvordan politiet kan åpne låste mobiltelefoner

Nå vet jeg ikke hvordan status er i saken om hun som kan bli tvunget til å åpne telefonen med fingeravtrykk. Men kan ikke bare politiet bruke eksisterende fingeravtrykk?

Det er altså en dame som kanskje/kanskje-ikke har avslørende bevis liggende på sin mobiltelefon. Men hun nekter å bruke sin finger for å åpne telefonen. Skal politiet kunne bruke makt?

Men så vidt jeg vet, har politiet allerede fingeravtrykk til alle tiltalte og/eller dømte i Norge. Og slike fingeravtrykk er man vel nødt for å avgi. Så hvorfor kan ikke politiet bare bruke det de har?

Kanskje de også bare kan det siste avtrykket dama satte sensoren? Hvis det da ikke er snakk om å dra fingeren, ikke bare å trykke?

At slikt er mulig, avslørte MythBusters i innslaget Fingerprint Lock. De fikk det til på tre forskjellige måter:

  • a copy of an approved fingerprint etched in latex.
  • a ballistics gel copy of an approved fingerprint.
  • a paper copy of an approved fingerprint.

Og her kan man i skrivende stund se dette innslaget:

Det var ikke alt det tekniske der som jeg skjønte.

PS: Jeg er vel ikke jeg den første som har tenkt på dette!?

Thumbnail

Damer som er svært så spandable med andres tid

I fjor fikk oversikt over når det er billigst å fylle bensin på St1 Gjelleråsen. Altså passet det ta en tanking der tidligere i dag.

Nå bør det nevnes at jeg kvier meg litt for å gjøre slikt. I Norge har ikke folk køkultur. Det erfarte jeg nå. Det var biler ved siden alle pumpene og ingen klar struktur på hvor man skulle stille seg. Selv la meg bak en annen bil og begynte å vente.

Det var vist ingen i bilen foran. Ikke kunne jeg heller se noen folk der jeg satt.

Å gå ut å spørre var selvsagt en mulighet. Men det styrregnet der bilen min stod. Å åpne døren da, ville medført mye vann inn i bilen. Det fristet ikke.

Det ble til at jeg prøve meg med et par forsiktige tut i hornet. Visstnok ulovlig! Man skal jo jo kun bruke hornet for å gjøre oppmerksom på farer og/eller forhindre ulykker. Men det hjalp! Endelig dukket endelig opp ei dame. Hun gikk baklengs inn i bilen mens hun fortsatte å prate med noen andre.

Og så forsatte kaklingen mens hun forsiktig prøvde å åpne bildøren og bare måtte få med seg enda mere kakling. Først da gikk en annen dame bort og begynte å forberede sin egen tanking. Det er hun som her er markert med en pil:

Så fikk jeg jeg endelig kjørt frem og kommet meg ut … før jeg så måtte vente på at denne andre dama skulle bli ferdig med å taste inn koden sin:

Det må da være utrolig deilig å være damer. Kunne leve et liv så totalt uten å bry seg om at det finnes andre mennesker som har noen annet å gjøre i livet sitt enn å vente på at de skal bli ferdige med å prate!?

PS1: Hva hvis jeg ikke hadde brukt hornet? Hadde de damene fortsatt stått der og pratet?

PS2: Akkurat nå misunner jeg bilister i Saudi-Arabia. Ingen kvinnelige sjåfører og dermed heller ingen kvinner som står og prater og dermed hindrer andre i å fylle bensin.

2016-03-23, Skitur ved Stryken

Tirsdag kveld for én uke siden fikk jeg et tilbud jeg ikke kunne takke nei til. Bli kjørt til Stryken og gå hjem på ski derfra!

Dagen etter, onsdag 18/3-2016, ble jeg hentet av herr H vi kjørte til Stryken. Han, bikkja og jeg ut av bilen mens kona kjørte tilbake til Oslo. Nå skulle vi ta årets lengste skitur. Mot sola! Herlig!

Men allerede i det første oppoverbakkene ble jeg en smule skeptisk. Det var tungt! Sekken var tyngre enn normalt. Der hadde jeg med klesskift, mye vann, mat og en kortbukse i tilfelle det fristet å gå litt med bare ben. Men sekken var ikke direkte tung.

Likevel fikk jeg raskt en «gummifølelse» i bena, akkurat som om de på en måte var sultne!?

Og føret var merkelig også tungt. Jeg hadde lette ski med godt feste og god gli. Men der vi gikk, var det kjørt opp med scooter uten at det var satt spor. Det var slitsomt å hele tiden måtte balansere skiene på den isete stien.

Men oppover gikk det!

Og så etter cirka 2½ kilometer var det en liten nedoverbakke før en sving før det gikk oppover igjen. Jeg var på vei opp den bakken. Men så hørte jeg et vræl bak meg. Jeg snudde og dro ned igjen. Der lå H og vridde seg i smerter. Han hadde på en eller annen måte klart å trå over samtidig som han falt.

Foran meg var det er par som også snudde da de skjønte at noe var galt. Flaks i uflaks! Dette var et legepar. Jeg tok av skiene til H. Legedama tok av den ene skoen til H. Hun undersøkte foten. Klemte litt, vred litt og banket litt. Resultatet av den gratis konsultasjonen var at intet var brukket og intet var røket. Vi fikk sammen stablet H på bena og han prøvde forsiktig et par skritt bortover. Han mente han ville klare å hinke seg tilbake til Stryken. Så var det bare for ham å ringe kona og spørre om hun kunne være så snill og hente ham og bikkja.

Legeparet fortsatte videre på sin skitur. H sa det var greit hvis jeg ville gå videre alene. Men jeg var ikke så helt trygg på at han virkelig ville klare å karre seg tilbake uten hjelp. Altså fulgte jeg med ham tilbake til Stryken.

Ingen tvil om at H hadde vondt. Han tok litt sne og la det innenfor sokken. Smerten ble litt dempet av det.

Mens vi ventet på kona, kom det et tog nordover. Jeg tror det var omtrent 20 skiløpere som gikk av der og fortsatte inn i Marka.

Og jeg? Når kona kom, kunne jeg jo ta den turen alene.

En ting var at jeg var usikker på veien. Men stort sett var det jo bare å gå mot sola.

Men så var det det at jeg allerede var sliten. Etter bare litt over halve mila var var det mer fristende å bli kjørt hjem.

Akkurat det irriterer meg litt. Årets siste skitur. Et perfekt vær. Og jeg rett og slett gadd ikke. Orket ikke. Våget ikke.

Vel hjemme rakk jeg å handle litt til Påsken før butikkene stengte. Så var det å sette seg på balkongen i sola med en iPod. Og der ble jeg sittende, med bar overkropp og gode greier.

Og det var slutten på den skisesongen.

Da det dagen etter regnet på Romsås, var det nesten så jeg angret. Men etter at jeg kjente på bena hvor slitne de fortsatt var, innså jeg kanskje handlet klokt.

Selvsagt trist at årets lengste tur ble til årets korteste. Og all sympati med H som måtte ligge med benet høyt de neste dagene. Men alt i alt var det bra at det ikke gikk verre.

Så får vi heller prøve å ta denne turen neste år, kanskje på en litt tidligere dato.

PS1: Selv syntes jeg bikka sløste med kreftene på vei oppover.

  • Inn og ut av skogen.
  • Opp og ned.
  • Snuse på alt.
  • Løpe hit og dit og overalt.

Men med tanke på hvor kort turen ble, var ikke det så dumt likevel.

PS2: Flere bilder fra turen, med posisjoner.

PS3: Turen sporet i SportsTracker.

2016-03-18, Skitur i Hurdal

Dagen etter sesongens første skitur i Hurdal. Kroppen hadde ikke så veldig lyst på en ny skitur. Men jeg fikk overtalt den da sola kom frem. Sløyfen i kartet er mot klokka.

Men det ble en kortere tur denne gangen. Uansett var jeg nysgjerrig på de snescootersporene fra i går. Og jeg fant fort frem til dem. Men jeg skjønte ikke helt hvor de gikk. Altså valgte jeg å ta veien ned til det jeg mener er Amundalssætra. Jeg rotet fryktelig for å komme ned dit. Men deretter gikk det greit.

Jeg testet de dugnadsløypene litt mer. Og det virker som den sydvestre delen ikke lenger blir kjørt opp. Greit nok. Det var uansett en slags blindvei.

Da jeg kom til Amundalsvegen, valgte jeg å gå på bena opp Ospekollen.

Alt i alt en litt slapp skitur. Men jeg var jo i utgangspunktet slapp. :-)

Midt i skogen fant jeg et bevis på at Julen varer helt til Påske:

PS1: Det og flere bilder i en egen presentasjon med posisjoner.

PS2: Hele turen i SportsTracker.