Category Archives: Nyheter

Ting som irriterte meg med kongens nyttårstale

For tiden leser jeg en bok om dronningmoren i Storbritannia. En interessant bok. Og jeg la da merke til at hun hadde en homøopatisk lege.

Altså ble det til at jeg søkte litt på nettet om dette. Og jeg ble lettere oppgitt over alt tøgvsugeriet i det britiske kongehuset. Det virker ikke som om rasjonell og kritisk tenking hverken er eler har vært spesielt høyt prioritert der.

Men hva med den norske kongehuset? Det å kommuniser med engler og døde mennesker er vel mye av det samme.

Men kongen da? Tja? Hva er det egentlig med den klokka på høyre arm? Sitat om dette fra en 15 år gammel artikkel i VG:

Han ville ikke røpe hvem som har gitt kongefamilien rådet, eller hva det spesifikt er ment å hjelpe mot, men medga at rådet kommer fra helsevesenet.

– Fra folk i skolemedisinen?

– Ja, du kan si det, bekreftet Kongen hemmelighetsfullt.

Og som bildet fra i går viser, han har fortsatt klokken på høyre arm. Ikke av de meste alvorlige saker. Men nok til at i det minste jeg ble mer opptatt av det enn hva han egentlig sa.

En annen sak er at hvis man studerer urskiva, ser man at klokka slettes ikke viste 19:35 som var tidspunktet da bildet ble tatt.

Ja, jeg vet! I Norge er ikke våre ledere modige nok til å tale på direkten. Og dermed blir det litt dumt å se eller høre på disse talene. Vi vet at det bare er snakk om et opptak. Men når man først skal bløffe på den måten, kunne man i det minste sørge for at det blir litt mindre synlig.

Og hva med bakgrunnen? Å vise frem låsemekanismen i en dør tyder liksom ikke på at dette var spesielt godt planlagt?

PS1: Før opptaket av statsministerens tale, kan jeg jo minne om bingo-en jeg blogget om for seks år siden.

PS2: Noe tilsvarende har andre også blogget om. :-)

Skal det være «moske», «moskè» eller «moské»?

Fra VGs Paris-terroristens moskè utpekes som arnested for vold og radikalisme:

Der omtales en «moskè». Og litt lenger nede er det snakk om en «moske» og «Moskeen»:

Hva er riktig? I følge ordboka er det enten «moske» eller «moské» og i hvert fall ikke «moskè».

Selv synes jeg «moske» blir litt merkelig. Altså har jeg endret surfeprogrammet mitt til å korrigere det til «moské». Om det er riktig med «moskéer», vet jeg ikke. Men jeg liker det på den måten.

Dermed ble enda litt mer behagelig å lese norske aviser uten både bakgrunnsfarge, reklamer og bilder. Dvs. fra originalen med litt for stor tekststørrelse på min Nokia 920:

Til dette med skrivefeil korrigert:

Litt dårlig gjort å ikke ta med journalistens navn? Jo! Og det er av de ting jeg har tenkt å rette i senere versjoner av tjenesten. Men når jeg omtaler skrivefeil kan det kanskje være en fordel?

PS1: Om byen heter «Lucè», «Luce» eller «Lucé», vet jeg ikke. Men jeg har med tjenesten min satset på det siste.

PS2: Jeg vet heller ikke nå hvor seriøst VG nå ser på det med skrivefeil. Men tidligere hadde de en tjeneste hvor man kunne melde fra om slike feil. Morsomt! Men jeg sluttet å bruke det da jeg innså at de ville ikke ha for mange slike meldinger. Greit nok det! Men så lenge de nye sidene mine har færre skrivefeil enn de originale, kan vel ikke de være sure på meg for at jeg benytter en slik tjeneste?

PS3: Ja, det er lov å si fra om skrivefeil i det jeg selv skriver! Det er bare å melde fra til: [email protected] :-)

Hvorfor lærer folk aldri å ta sikkerhetskopier?

I løpet av de siste tiårene har jeg hjulpet mange med diverse dataproblemer. Og én ting har jeg lært meg i den forbindelse: Folk er ikke nødvendigvis dumme selv om de ikke klarer å oppfatte ting som jeg mener burde vært selvfølgelig. Men likevel, det hender mange ganger jeg må puste dypt et par ganger før jeg sier noe.

Noe lignende følte jeg i går da jeg leste VGs Tror «Volkswagen-liga» herjer på Romerike. Sitat:

Beate Christensen på Jessheim ble frastjålet sin bærbare datamaskin da hennes bil ble utsatt for innbrudd. Også her var den ene sideruten knust.
– Macen min er borte. På den har jeg ett års arbeid, uten backup, med et prosjekt som skal legges fram for helseministeren om tre uker, sier Christensen, kommunestyrerepresentant for Ap i Ullensaker, til Romerikes Blad.

Altså puster jeg dypt før jeg presiserer følgende:

  • Det er godt mulig denne dama er mer intelligent enn meg. Hun hadde bare ikke lært seg visse ting. Eller skal man si at det var andre som ikke har lært henne slike ting?!
  • Det er synd på henne. Og, jo, hun har herved min fulle sympati!

Så i stedet for å gjøre narr av henne, kan jeg herved prøve å lære henne elementære ting om data:

  • Et hver måte å lagre data på, er og blir usikker.
  • Et hvert lagringsmedium kan kan gå i stykker, eller bli stjålet, når som helst, hvor som helst.
  • Det finnes ingen 100% sikre måter å lagre data på.

Er det noen som garanterer sikker lagring, vil jeg påstå at de enten lyver eller ikke vet hva de snakker om.

Men det er ting man kan gjøre for å øke sikkerheten slik at det blir liten sannsynlighet for at man mister viktige data:

  • Kopier minst daglig det som er viktig!

Om det blir på en minnepinne, en annen harddisk eller på andre maskiner andre steder, er hipp som happ. Men:

  • Sørg for at kopier og originaler ligger på forskjellige fysiske steder.

Det nytter ikke å ta kopi av ting hvis kopien også blir liggende på den samme harddisken. Jeg kan jo nevne en fyr som under arbeidet med sin hovedoppgave ofte kom hjem til meg med disketter. Han ville sikre seg at hvis noe skjedde på universitetet eller hjemme hos seg selv, så hadde han sikkerhetskopier. Heldigvis fikk han aldri bruk for disse kopiene. Men den fyren både var og er smart. Nå er han professor.

Og, selvsagt, en ting er å lage kopier, en annen ting er å lese dem.

  • Test jevnlig at du klarer å lese det du har kopiert!

Det blir for dumt å trenge sikkerhetskopier og først da innse at man får ikke tak i dem.

Et praktisk tips i forbindelse med sikkerhetskopiering, kan å bruke minst to forskjellige minnepinner, annenhver gang. Det kan jo være feil med originaldataene. Og da er det dumt å overskrive tidligere sikkerhetskopier.

Dyrt? Nei! Sist fredag kjøpte jeg tre minnepinner på 8 GB hver. Pris per stykk var 29,- kroner. Akkurat dette var et tilbud hos Kjell & CompanyStoro. Men selv til full pris, bør de fleste ha råd til det.

Vanskelig å bruke? Ja og nei! Lett hvis man kan det, men vanskelig hvis man ikke kan det. Og jeg vet at mange databrukere ikke helt har skjønt hvordan man flytter filer over til slike duppeditter. Men det er av de ting jeg har lært meg å lære bort. Det er bare å ta kontakt hvis du trenger hjelp! :-)

PS: Jeg bør legge til at jeg selv har mistet data fordi jeg ikke hadde sørget for sikkerhetskopier. Irriterende, ja! Men jeg må bare innse fornuften i min egen kyniske regel:

Den som mister data, fortjener å miste data!

Siden jeg har rimelig god peiling på slikt, er det eneste forklaringen at jeg var både dum og sløv. Ikke-no’ synd på meg, nei!

Hvorfor legger Aftenposten ut en artikkel på kinesisk?

两ç??è?±Skjermdumpen til høyre er fra Aftenpostens artikkel: 两生花. Men ikke vet jeg hva det betyr.

Prøver jeg Google Translate med oversetting fra kinesisk til norsk, får jeg:

Double Life of Veronique

Prøver jeg derimot at det siste tegnet betyr:

blomst

Men tjenesten mener at språket er kinesisk. Og prøver jeg det som står under bildet, får jeg:

14. desember 1912 de to jentene ble født jordens ender. Nesten 102 år etter at de døde i Lillestrøm adskilt av bare to timer.

Og prøver jeg på resten av teksten med oversettelse fra kinesisk til norsk, får jeg etter hvert lest noe. Men det er også med et språk man stor sett bare finner i lugubre eposter med fristende tilbud:

  • De bor alle i nesten 102 år gammel.
  • En av dem falt i bakken gjøken i Kina, en annen i Lillestrøm. Deres navn vil aldri bli spilt inn i historien.
  • De fjernet omskiftninger i livet, full av kjærlighet og lengsel, dra av vedlegget.
  • Hun visste ikke hva tanken på ham som spiller.
  • Høst farge er en av de første kjente fotografi ettertiden.
  • Hun er den yngste av fem søstre, en alltid tå. Tå ting er hinsides kritikk. Illsint som et fjell.
  • Om høst farge, og nå hennes barnebarn vil si, så tidlig som en liten jente da hun fikk vite hardt arbeid, og derfor alltid dratt resten av hennes liv.
  • Vi vet at hun var tretti-sju tusen dager to hundre og seksti dager, hvorav de fleste er full av slit.
  • Høst farge som mor til det året bare nitten år gammel.
  • Hun måtte oppdra barnet alene, fordi hennes mann forsonet bare plantet litt ris og grønnsaker i sin egen tredjedel av en acre, han har større ambisjoner. Men høst farge i tankene familie og business.

Det ble for slitsomt å lese. Det minner nesten om noen av drømmene mine hvis jeg har kraftig feber.

PS: Og det med 37.260 dager? Fra 14/12-1912 til 13/11-2014 er det visstnok 37.224 dager. Differansen kan tyde på at noen har regnet litt feil, eventuelt at jeg misforstod noe!?

Dette bør du kreve av din personlige trener

For ti år siden, fantes det nesten ikke personlige trenere i Norge. Veksten som har vært siden, har vært enorm. En oversikt viser at vi kjøper personlig trening for rundt 400 millioner. Men hvilke krav bør du egentlig stille til en personlig trener?

– En personlig trener bør kunne mange måter å trene på, og kunne finne ut hva som er riktig treningstiltak for sin kunde. Ellers blir det som en snekker som skal bygge hus med bare en hammer, sier Sigmund B. Apold-Aasen.

Han er høyskolelektor ved Institutt for fysisk aktivitet, ernæring og folkehelse på Norges Helsehøyskole. Han har tidligere undervist ved PT-utdanningen på Norges Idrettshøgskole, og vært ansatt i Olympiatoppen og Statens råd for fysisk aktivitet og ernæring. Lørdag holder han foredrag om PT-rollen under Aktiv2015-festivalen på Norges varemesse i Lillestrøm.

To feil PT-er bør unngå

Han mener det første PT-en bør gjøre, er å sette seg ned og snakke ordentlig med den man skal trene. På den måten finner man ut hva nåsituasjonen er og hva kunden ønsker å oppnå. Gjør man ikke dette, er det lett å bomme.

– Vi har sett folk som har havnet på sykehus med rabdomyolyse (akutt ødeleggelse og celledød av tverrstripet muskulatur). Her har vedkommende som har gitt treningsråd totalt bommet på hvilket nivå personen foran seg har og hva som er rett trening, sier Apold-Aasen.

En annen feil Apold-Aasen mener noen PT-er gjør, er å gi råd ut fra personlige interesser.

– Noen PT-er er veldig glad i noen typer trening og pusher dette på sine kunder, uten å ta hensyn til hva vedkommende ønsker, sier Apold-Aasen.

Tydelig på hva du vil oppnå

– Er det mange som gjør det?

– Det finnes gode og dårlige trenere, på lik linje med at det finnes gode og dårlige leger og lærere, eksempelvis, sier han.

– Hva bør kundene gjøre for å sikre at de får god hjelp?

– De må være veldig tydelige på hva de ønsker å oppnå. Da er det lettere for PT-en å hjelpe deg og gi den hjelpen man trenger. Er PT-ene usikker på om de har kompetansen til å hjelpe, bør de henvise til en annen PT, sier Apold-Aasen.

Dialog og motivasjon

Atle Arntzen er ansvarlig for Sats Elixias PT-virksomhet i Norden. Han mener at en PT må skape et klima som bidrar til mestringsfølelse og indre motivasjon.

– Jeg har holdt på i bransjen siden 1997, og treningsfaglig kunnskap som anatomi, fysiologi og treningslære har alltid avgjort om man er en god PT. Dette mener jeg er utdatert. En god PT må også være i stand til å bygge relasjoner, skape god dialog og å motivere kunden, sier Arntzen.

Han har nylig utgitt boken «Personlig trener – hvordan rekruttere, trene og utvikle kunder gjennom coaching» sammen med Frank Abrahamsen og Rolf Haugen.

– Der ble det gjort en undersøkelse blant 50 PT-kunder der de blant annet ble spurt om hvilken kunnskap de krevde av sin PT. Tilbakemeldingen var at de ønsket kunnskap og ferdigheter innen psykologi og pedagogikk, og at PT-en tar ansvar for den gode relasjonen, sier Arntzen.

Erfaring over tid

Nylig gikk medisinprofessor ved NTNU, Jan Hoff, ut og kritiserte PT-bransjen for å gi dårlige råd og ha for liten kompetanse og utdannelse.

Apold-Aasen mener Hoff er altfor generaliserende og bastant i sine uttalelser.

– Utdannelsen er en bit, men minst like viktig er det å få arbeidserfaring over tid, sier han.

– Bør kundene sjekke hvilken utdannelse og erfaring PT-en de skaffer seg har?

– Noen har trent veldig lite, og ønsker bare noen som kan hjelpe. Mens andre er på et veldig avansert nivå og har mye erfaring. Da bør du få en PT med mye erfaring, sier han.

Klare seg uten PT

– Men er det ikke en fordel for alle, uansett nivå, at de får en PT med mye utdannelse og erfaring?

– Har du trent lite og skal komme i gang med treningen, så trenger du ikke en med doktorgrad for å få gode råd. Jeg tror man må være litt forsiktig med å si at alle må ha så mye utdannelse for å gi gode råd, sier han.

Det langsiktige målet bør være at kunden til slutt kan klare seg uten personlig trener.

– De beste personlige trenerne klarer å hjelpe kundene slik at de til slutt vet hvilke treningsformer og kostholdsråd de bør følge for å nå sine mål, sier PT-eksperten.