Category Archives: Økonomi

Like greit å la være å kommentere artikler hos nettaviser

Kom over en artikkel hos Aftenpostensom jeg hadde lyst til å kommentere. Det var utvilsomt bortkastet tid!

Artikkelen var om en dame som måtte betale dobbel pris fordi hun reiste alene. Kanskje jeg kunne skrive litt om hvordan jeg i fjor oppdaget at det var mer enn dobbelt så dyrt å reise alene med Apollo?

Men innen jeg hadde funnet frem til den artikkelen, og logget meg inn, fikk jeg opp beskjeden:

Denne tråden er stengt for kommentarer.

Dette kom opp rett under der de skrev:

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere.

Det sure er at den siste kommentaren var lagt inn for en time siden.

Hverken bruker- eller kundevennlig. Kunne de ikke i det minste oppgitt hvor lang tid man har på seg for å legge inn en kommentar? :-(

PS:
Hvis man må stresse med å skrive kommentarer i all hast, blir vel resultatet ikke spesielt gode kommentarer?

Var det prisene som økte, eller var det prisveksten som økte?

Inflasjonen steg mer enn ventet,Norske konsumpriser steg godt over ventet i mars.,,Artikkel av: Øyvind Lillestrøm Knudsen (HegnarOnline - 10.4.14 10:22),,,Kjerneinflasjonen (KPI-JAE), konsumprisindeksen korrigert for avgiftsendringer og energivarer, steg 2,6 prosent på årsbasis i mars, viser ferske tall fra SSB torsdag.,Fra februar, da årsveksten var på 2,4 prosent, til mars var kjerneinflasjonen opp 0,5 prosent.Må innrømme at jeg ble forvirret av tittelen til en Hegnar-artikkel:

Inflasjonen steg mer enn ventet

Altså:

  • Inflasjon er hvor mye prisene øker.
  • Når inflasjonen stiger, er det altså prisveksten som øker.

Og det stemmer med undertittelen:

Norske konsumpriser steg godt over ventet i mars.

Men så ble jeg igjen forvirret da jeg leste videre:

Kjerneinflasjonen (KPI-JAE), konsumprisindeksen korrigert for avgiftsendringer og energivarer, steg 2,6 prosent på årsbasis i mars, viser ferske tall fra SSB torsdag.

Var det inflasjonen som steg 2,6% eller var det at inflasjonen steg til 2,6%?

Uansett er det er godt mulig det er jeg som rett og slett ikke vet hva de forskjellige ordene faktisk betyr. :-)

PS: Dette minner meg litt om Nixons ord om hvordan øking i inflasjon var redusert? For å sitere Hugo Rossi:

In the fall of 1972 President Nixon announced that the rate of increase of inflation was decreasing. This was the first time a sitting president used the third derivative to advance his case for reelection.

Men jeg tror ikke det var fullt så ille her.

Løser egenkapitalkravet med forbrukslån

I 2011 vedtok den sittende regjeringen å øke egenkapitalkravet ved kjøp av bolig fra 10% til 15%, og dette betyr at man ikke kan låne over 85% av boligens verdi.

For unge mennesker som skal inn på boligmarkedet har en slik økning naturligvis stor innflytelse, og flere løser problemet med å finansiere dette kravet ved å søke om et forbrukslån.

Lån til hva som helst

Grunnen til at man velger forbrukslån som løsning på dette problemet er naturligvis at disse lånene kan brukes til absolutt hva som helst. Ingen spørsmål stilles og ingen sikkerhet kreves. Disse to punktene fører derfor selvsagt til at slike lån blir dyrere, men for unge mennesker som skal inn på boligmarkedet kan det allikevel ende med å bli en vellykket investering.

Meningen med økningen var at man skulle få ned nordmenns belåningsgrad, men tiltaket kan sies å ha virket motsatt og gjort det enda verre å komme seg inn på markedet. Denne saken har det vært mye oppstuss om, og du kan lese mer om den på DN.no.

Sammenlign lånene

Hvis man skal ta opp et forbrukslån er det veldig viktig at man sammenligner flere forskjellige lån, og tar utgangspunkt i det behovet man har. På denne siden finner du en slik guide som gir deg både god informasjon og en del tips som kan være nyttig i så måte.

Gjør jobben skikkelig, kartlegg dine behov og se hvilket lån som passer best for deg.

Egenkapital med forbrukslån

Unge mennesker i etableringsfasen opplever store problemer med å komme seg inn på boligmarkedet og mye av dette skyldes den forrige regjeringens ønske om å øke egenkapitalkravet til boligkjøp fra 10% til 15%.

Dette betyr i praksis at nåløyet blir enda trangere for allerede pressede privatøkonomier, og med mindre foreldrene tar opp lån for å hjelpe sine barn vil mange oppleve det som bortimot umulig å komme seg inn på markedet. Forbrukslån har derfor blitt en måte å løse disse problemene på.

Allsidig lån

Som sagt har forbrukslånet blitt en løsning på problemet om egenkapital og grunnen til at folk velger denne løsningen er at slike lån kan brukes til akkurat det man vil. Banken man låner penger hos stiller ingen spørsmål om hva du skal bruke pengene til, og du kan derfor like gjerne bruke dem som egenkapital ved boligkjøp eller til å bestille deg en drømmeferie – dette er forbrukslånet i et nøtteskall.

Mer info om dette finner du her.

Ingen sikkerhet

Når du tar opp et slikt lån trenger du heller ikke å stille noen form for sikkerhet for det beløpet du låner, og bruker du det til å finansiere egenkapitalkravet så vil allikevel ikke banken du tar opp lånet i ta pant i huset eller noen andre private eiendeler. Uten sikkerhet blir derfor slike lån dyrere på grunn av høyere renter, men de vordende huseiere mener altså allikevel at det kan være verdt det.

Du kan lese mer om denne saken hos Dagbladet.no.

Et farlig råd fra Skatteetaten

Skatteetaten gir i disse selvangivelsesdager råd om å gi færre opplysninger til skattemyndighetene hvis man vil ha skattepengene tidlig. Det er et farlig råd, og det bør Skatteetaten vite.

“Skatteetaten advarer mot skrivekløe” og “Dette kan forsinke skattepengene dine” er hovedbudskapet i en artikkel i Dine Penger fra tidligere i april.

Her gjentar Skatteetaten sitt råd (som er nytt av året) om at de vil at færre skal skrive noe i selvangivelsens post 5.0 – Tilleggsopplysninger.

“Tvingende nødvendig”
Grunnen til at Skatteetaten gir rådet er at alle vedlegg og merknader krever saksbehandling, og det går derfor med mye tid til å lese merknader.

– Oppfordringen er derfor at det bare er der skattyter føler at det er tvingende nødvendig å gi tilleggsinformasjon, eller der det oppfordres til det i rettledningen eller man ikke klarer å finne riktig post å korrigere i, formidlet Skatteetaten til Skattebetaleren tidligere i år.

Når rådet om å gi færre opplysninger kobles opp mot “forsinkelse av skattepengene” blir rådet svært farlig.

Opplysningsplikt
Du som skattyter har nemlig en opplysningsplikt. Skatteetaten kan ilegge deg straff i form av tilleggsskatt dersom du gir “uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene”. Og det er ikke alltid gitt hva som er ufullstendige opplysninger når Skatteetaten spør. Det har for eksempel vært oppe saker i rettsapparatet der Skatteetaten har ment at skattyter har gitt ufullstendige opplysninger.

I Skatteetatens egen “bibel”, Lignings-ABC, skrives det følgende om opplysningsplikten i forbindelse med ileggelse av tilleggsskatt:

“Foruten at skattyter i selvangivelsen og andre ligningsskjemaer skal fylle ut de aktuelle poster, skal han i selvangivelsen med vedlegg også gi «andre opplysninger som har betydning for gjennomføringen av ligningen»(…)”

Deretter skrives det videre

“Har skattyter fylt ut alle pliktige skjema, kan han likevel ha plikt til å gi ytterligere opplysninger som det ikke er stilt spørsmål om i skjema (…)”

Kan endre selvangivelsen
Det er i tillegg slik at Skatteetaten har en endringsadgang i selvangivelsen dersom du ikke har oppfylt opplysningsplikten din. Det vil si at skattemyndighetene kan kontrollere deg og ilegge skatt 10 år tilbake i tid. Har du oppfylt opplysningsplikten din er denne adgangen sterkt innskrenket – til 2 år.

Skattebetalerforeningen har i lengre tid gitt det generelle rådet:

Er du usikker – før opp opplysningene i post 5.0 – Tilleggsopplysninger.

Det rådet står fortsatt.