Category Archives: sport

Stephen Curry er optimale karriere Mixtape

Stephen Curry basketballspiller for andre år på rad kåret til MVP, den mest verdifulle spiller (Most Verdi Player) fra den amerikanske profesjonell liga, NBA. For å feire, er det i dag en offisiell NBA “optimale karriere Mixtape” av Stephen Curry.

2016 NBA Sesong oppsummering Mix – Ikke la meg ned

Basketball Alltid presenterer en blanding om 2015-2016 NBA-sesongen. Fra youngbloods som begynte å skrive sine historier, til legender som skrev det siste kapittelet av deres. For en vanlig sesong.

Ikke la meg ned fam. Hit som liker knappen. #Squad

Ærlig det er en slags oppsummering, men det er nok ikke så lenge som det skal være med alle de store øyeblikkene i sesongen. Så gjerne fortelle meg at jeg gikk glipp av en haug med viktige kamper. TBH jeg bare slags gjort denne videoen fordi jeg var lei.

Song – De Chainsmokers – Ikke la meg ned (Illenium Remix // Basketball Alltid tilpasset rediger)

2016-03-23, Skitur ved Stryken

Tirsdag kveld for én uke siden fikk jeg et tilbud jeg ikke kunne takke nei til. Bli kjørt til Stryken og gå hjem på ski derfra!

Dagen etter, onsdag 18/3-2016, ble jeg hentet av herr H vi kjørte til Stryken. Han, bikkja og jeg ut av bilen mens kona kjørte tilbake til Oslo. Nå skulle vi ta årets lengste skitur. Mot sola! Herlig!

Men allerede i det første oppoverbakkene ble jeg en smule skeptisk. Det var tungt! Sekken var tyngre enn normalt. Der hadde jeg med klesskift, mye vann, mat og en kortbukse i tilfelle det fristet å gå litt med bare ben. Men sekken var ikke direkte tung.

Likevel fikk jeg raskt en «gummifølelse» i bena, akkurat som om de på en måte var sultne!?

Og føret var merkelig også tungt. Jeg hadde lette ski med godt feste og god gli. Men der vi gikk, var det kjørt opp med scooter uten at det var satt spor. Det var slitsomt å hele tiden måtte balansere skiene på den isete stien.

Men oppover gikk det!

Og så etter cirka 2½ kilometer var det en liten nedoverbakke før en sving før det gikk oppover igjen. Jeg var på vei opp den bakken. Men så hørte jeg et vræl bak meg. Jeg snudde og dro ned igjen. Der lå H og vridde seg i smerter. Han hadde på en eller annen måte klart å trå over samtidig som han falt.

Foran meg var det er par som også snudde da de skjønte at noe var galt. Flaks i uflaks! Dette var et legepar. Jeg tok av skiene til H. Legedama tok av den ene skoen til H. Hun undersøkte foten. Klemte litt, vred litt og banket litt. Resultatet av den gratis konsultasjonen var at intet var brukket og intet var røket. Vi fikk sammen stablet H på bena og han prøvde forsiktig et par skritt bortover. Han mente han ville klare å hinke seg tilbake til Stryken. Så var det bare for ham å ringe kona og spørre om hun kunne være så snill og hente ham og bikkja.

Legeparet fortsatte videre på sin skitur. H sa det var greit hvis jeg ville gå videre alene. Men jeg var ikke så helt trygg på at han virkelig ville klare å karre seg tilbake uten hjelp. Altså fulgte jeg med ham tilbake til Stryken.

Ingen tvil om at H hadde vondt. Han tok litt sne og la det innenfor sokken. Smerten ble litt dempet av det.

Mens vi ventet på kona, kom det et tog nordover. Jeg tror det var omtrent 20 skiløpere som gikk av der og fortsatte inn i Marka.

Og jeg? Når kona kom, kunne jeg jo ta den turen alene.

En ting var at jeg var usikker på veien. Men stort sett var det jo bare å gå mot sola.

Men så var det det at jeg allerede var sliten. Etter bare litt over halve mila var var det mer fristende å bli kjørt hjem.

Akkurat det irriterer meg litt. Årets siste skitur. Et perfekt vær. Og jeg rett og slett gadd ikke. Orket ikke. Våget ikke.

Vel hjemme rakk jeg å handle litt til Påsken før butikkene stengte. Så var det å sette seg på balkongen i sola med en iPod. Og der ble jeg sittende, med bar overkropp og gode greier.

Og det var slutten på den skisesongen.

Da det dagen etter regnet på Romsås, var det nesten så jeg angret. Men etter at jeg kjente på bena hvor slitne de fortsatt var, innså jeg kanskje handlet klokt.

Selvsagt trist at årets lengste tur ble til årets korteste. Og all sympati med H som måtte ligge med benet høyt de neste dagene. Men alt i alt var det bra at det ikke gikk verre.

Så får vi heller prøve å ta denne turen neste år, kanskje på en litt tidligere dato.

PS1: Selv syntes jeg bikka sløste med kreftene på vei oppover.

  • Inn og ut av skogen.
  • Opp og ned.
  • Snuse på alt.
  • Løpe hit og dit og overalt.

Men med tanke på hvor kort turen ble, var ikke det så dumt likevel.

PS2: Flere bilder fra turen, med posisjoner.

PS3: Turen sporet i SportsTracker.

2016-03-18, Skitur i Hurdal

Dagen etter sesongens første skitur i Hurdal. Kroppen hadde ikke så veldig lyst på en ny skitur. Men jeg fikk overtalt den da sola kom frem. Sløyfen i kartet er mot klokka.

Men det ble en kortere tur denne gangen. Uansett var jeg nysgjerrig på de snescootersporene fra i går. Og jeg fant fort frem til dem. Men jeg skjønte ikke helt hvor de gikk. Altså valgte jeg å ta veien ned til det jeg mener er Amundalssætra. Jeg rotet fryktelig for å komme ned dit. Men deretter gikk det greit.

Jeg testet de dugnadsløypene litt mer. Og det virker som den sydvestre delen ikke lenger blir kjørt opp. Greit nok. Det var uansett en slags blindvei.

Da jeg kom til Amundalsvegen, valgte jeg å gå på bena opp Ospekollen.

Alt i alt en litt slapp skitur. Men jeg var jo i utgangspunktet slapp. :-)

Midt i skogen fant jeg et bevis på at Julen varer helt til Påske:

PS1: Det og flere bilder i en egen presentasjon med posisjoner.

PS2: Hele turen i SportsTracker.

2016-03-17, Skitur i Hurdal

To dager etter sesongens siste skitur i Lillomarka. Onsdag 16. mars, 2016. Tid for sesongens første skitur i Hurdal. Sløyfen i kartet er mot klokka.

Turen gikk fra en parkeringsplass oppover og inn i Oppland og Østre Toten. Etter å ha besøkt turens høyeste punkt gikk jeg nordover mot Torsæter. Jeg hadde et par smørefrie ski, og hadde ikke direkte god glid på den tråe sneen. Men jeg kom meg da fremover.

Litt raskere da jeg traff på sporet etter en snescooter. Men da det sporet svingte vestover og sørover, valgte jeg å gå videre nordover. Etter hvert kom jeg på en slags ubrøytet skogsbilvei. Da gikk det enda tregere. Ingen spor fra andre skiløpere.

Litt bedre da jeg kom inn på oppkjørte løyper. Men det gikk fortsatt tregt.

Før Torsæter, tok jeg en snarvei ned til kraftledningen. Og så var det å gå mot sola nordover. Slitsomt! Og jeg ble tørst. Ikke hadde jeg heller med noe vann. Det ble etter hvert så ille at jeg tok en sto munnfull med sne. Det er noe jeg har hørt og lest mye om at man ikke skal gjøre. Men det hjalp! :-)

Da jeg krysset Rognliveien for andre gang, kom jeg i snakk med en syklist. Det var fyren som stod for mye av arbeidet på de nye dugnadsløypene. Jeg fikk da vite mye om arbeidet med disse. Og jeg fikk dårlig samvittighet over at jeg ikke hadde betalt noe for løypene denne sesongen. Samvittigheten ble ikke bedre av at jeg da gikk inn på dise løypene. Og de var nydelige! Spesielt herlig var det med det nye strekket. Bortsett fra da jeg krysset Amundalsvegen, var jeg i stand til å gå på ski helt tilbake igjen. Herlig!

Herlig sol det meste av veien. Litt skyer på veien tilbake. Men det var greit. Jeg var sliten og trengte kanskje de skyene der og da.

Tilbakeblikk ned mot Hurdalssjøen på veien oppover. Man kan se skisenteret litt til venstre for sola:

PS1: Dette og flere bilder i en egen presentasjon med posisjoner.

PS2: Turen sporet i SportsTracker.

Sports Du bør ikke spille på en Hover

Som en hoverboard , og spesielt nyttig hvis du kan i det minste holde balansen, men til sport å øve med? De Dudesons teste det for oss …