Tag Archives: musikk

Thumbnail

Enkelt å melde fra om feil hos Dagbladet

I går oppdaget jeg noe interessant og positivt under artikler hos Dagbladet. Rett og slett en mulighet til å si fra om feil man finner:

Kan artikkelen bli bedre? Finner du faktafeil og skrivefeil? - RAPPORTER INN HER

Nydelig! Dette ligner på det som jeg blogget om tidligere:

Litt for ivrig med VG Rett

Men her er det fritt frem for hvem-som-helst å melde fra. Ingen registrering eller pålogging. Nydelig!

Og hvordan fungerer dette. Selv fant jeg nå et manglende ord i artikkelen «– Politiet undersøker om lege ga Prince medisiner». Dvs. i følgende avsnitt:

Artisten skal ha fått en injeksjon med legemiddelet Narcan av ambulansepersonellet, et stoff som ofte brukes ved mistanke overdose av opioider.

Altså melder jeg fra:

Litt irriterende at jeg i min Firefox ikke kan bruke Copy&Paste for dette. Det kan kanskje ha sammenheng med at koden ikke er validerbar?

Og jeg ser ikke helt behovet for å legge inn en lenke. Det kan man jo gjøre direkte i teksten man skriver?

Uansett lagret jeg kommentaren min. Og ferdig med det, var det frivillig om jeg ville legge inn navn og/eller epostadresse:

Litt irriterende at de ikke fikk plass til hele navnet mitt:

Men det kommer i kategorien mikrofrustrasjoner. :-)

VG har tydeligvis vanskeligheter for tiden

Verdensberømt,,forfatter er død,, ,,,,,Forfatterlegende,,er dødHarper Lee og Umberto Eco døde. Og til høyre ser man hvordan VG velger presentere dette på forsiden.

I stedet for å skrive hvem som døde, vise de bare bilder med tekstene:

  • Verdensberømt forfatter er død
  • Forfatterlegende er død

Greit nok! Avisene lever at at folk klikker på linker. Men når de velger å holde tilbake informasjon for å generere flere klikk, blir det litt slitsomt. I så måte blir det nesten så man gosser seg når man leser i Aftenposten en artikkel om bl.a.at nå er VGs papiropplag og digitalinntekter i fritt fall.

PS: Innen programmering støter jeg ofte på det jeg kaller «sabotasjekode». Rett og slett kode som er laget for at ting skal fungere dårligere. Det kan være økonomi eller sikkerhetsgrunner bak slik kode:

  • Programmer med begrensede muligheter før brukerne betaler.
  • Musikk som er kryptert og dermed krever mer resurser for å spille av.
  • Data man ikke får tilgang til fordi man ikke har nødvendig passord.

Det behøver ikke være noe negativt forbundet med dette. Men det gjør ting mer komplisert enn hvis alt var åpent og fritt.

På’n igjen med organisering av musikk

Tidligere har jeg hatt følelsen av å ha brukt mer tid på organisere musikken min enn å høre på den. For ca. to år siden anså jeg meg som rimelig fornøyd. Siden da har jeg brukt tiden til å nye musikken.

Men det er alltid noe nytt som kommer til. Og så blir det rot, før eller senere. Blant annet oppdaget jeg nå at jeg hadde liggende 108 MP3-filer med Duran Duran. Alle filene lå der de skulle, dvs. i egne foldere for hvert album. Men det var stort sett ingen metainformasjon i de forskjellige MP3-filene. Og i de få tilfelle det var noe slikt, var det bare rot og feil.

Muligens en liten feil i skjermdumpen til venstre. VLC viser frem en tittel som kun er navnet på filen.

Altså var det å ta frem et over to år gammelt Java-program og modifisere det litt. Særlig vakker er ikke den koden, og i hvert fall ikke brukervennlig. Men den virker. Programmet går nedover i filtre og henter ut informasjon om navn på album og låt. Og så legger den ut riktige data for hver av låtene. Navnet på filene blir også endret.

Og siden dette er mitt eget program og mine egne filer, bryter jeg muligens visse regler.

  • Tittelen begynner med låtnummeret. Jeg mener å ha erfart at ikke alle spillere tolket spornumre. Dessuten blir det enklere å sortere filene på den måten.
  • For dato har jeg bare lagt ut årstall. Jeg vet ikke om det er mulig med måned og dag. Men noe slikt har jeg så langt aldri hatt bruk for.
  • Jeg kunne også ha lagt inn antall spor.
  • Sjanger mangler fortsatt.

Det er mulig jeg senere kommer til å dele opp all musikken min to skjellige sjangere: Klassisk og moderne. Jeg tror grensen vil gå mellom musikk fra før eller etter 2. verdenskrig.

Uansett fikk jeg noen jeg foreløpig er fornøyd med. Og skulle det vise seg at jeg må gjøre nye endringer senere, bør også det kunne ordnes med et Java-program. :-)

PS1: Nå er det fullt mulig å høre på musikk uten eller med gal metainformasjon. Men det blir ofte rot. Putter man dette på en minnepinne og spiller av i bilen, er det en fordel at låtene kommer i riktig rekkefølge. Og det skader heller ikke at man får opp riktig informasjon på de forskjellige spillerne.

PS2: Kunne jeg ikke gjort disse endringene manuelt? Jo, visst! Men det ville vært et slit med 108 slike endringer. Og det ville nesten garantert medført minst én feil. Uansett er det morsommere å kode litt.

PS3: Nå begynte jeg å lese litt om denne gruppen. Da oppdaget jeg at jeg manglet fire studioalbum. Litt irriterende! Men jeg kan jo høre på det jeg har før jeg eventuelt prøver å få tak i resten?

Også Dave Allen mistet deler av venstre pekefinger

Mens jeg i går var hos han som hadde mistet venstre pekefinger, eller deler av den, nevnte jeg at Dave Allen også hadde opplevd noe lignende. Men fyren visste ikke hvem Dave Allen var.

Altså jeg opp en video av Dave Allen. Og litt morsomt var det jo at vi kunne se at også der var det snakk om venstre pekefinger.

PS: Men hvordan mistet Allen den fingeren? Som den gode komikeren han var, lot han det være en hemmelighet. Selvsagt fortalte han om hva som hadde skjedd. Men han kom med mange forskjellige og morsomme forklaringer, at man så smått begynte å lure på om alle historiene kunne være sanne.

Det var nesten litt trist å komme over artikkelen How Dave Allen REALLY lost that finger. :-(

Se reaksjonen til mannen på sykehjemmet når han hører musikk fra ungdommen


Vi må ikke glemme hvor mye kraft og energi som musikk gir til oss alle. Av og til må en bare tenke litt kreativt. Se videoen under for hvilken magisk kraft har når denne mannen hører musikk i fra ungdommen din.

Årets første sykkeltur

I desember ble jeg frustrert over manglende skiføre. Jeg kastet ut noen stueplanter og tok frem ergometersykkelen jeg fikk vinteren før. Og så begynte jeg nok en gang å ta den i bruk.

Jeg har ennå ikke skjønt noen av energiforbruket på den. Men det har blitt til at jeg:

  • Stiller inn motstanden på 9, hva nå enn det betyr,
  • og prøver å komme over 300 CALORIES, hva nå enn det betyr,
  • og skal klare dette i løpet av 2 omganger à 10 minutter.

I pausen gjør jeg diverse øvelser på gulvet. Det er nesten blitt en nevrose. Jeg føler meg mislykket hvis jeg ikke gjør dette i løpet av en dag. Og dette har jeg nå gjort 47 ganger. Dvs. i 15 timer og 40 minutter har jeg nå sittet på den fordømte sykkelen og slitt meg ut. Selv om jeg spiller det beste jeg har av musikk underveis, er dette utrolig kjedelig.

Så da jeg i dag så den dama på en ekte sykkel, fant jeg ut at det var på tide for meg å innlede den ekte sykkelsesongen. Turen gikk ned til Alnabru hvor jeg handlet litt. Mens jeg var der, begynte det å regne. Men det gjorde liksom ingenting. For det var gøy å sykle.