Tag Archives: spill

VG har tydeligvis vanskeligheter for tiden

Verdensberømt,,forfatter er død,, ,,,,,Forfatterlegende,,er dødHarper Lee og Umberto Eco døde. Og til høyre ser man hvordan VG velger presentere dette på forsiden.

I stedet for å skrive hvem som døde, vise de bare bilder med tekstene:

  • Verdensberømt forfatter er død
  • Forfatterlegende er død

Greit nok! Avisene lever at at folk klikker på linker. Men når de velger å holde tilbake informasjon for å generere flere klikk, blir det litt slitsomt. I så måte blir det nesten så man gosser seg når man leser i Aftenposten en artikkel om bl.a.at nå er VGs papiropplag og digitalinntekter i fritt fall.

PS: Innen programmering støter jeg ofte på det jeg kaller «sabotasjekode». Rett og slett kode som er laget for at ting skal fungere dårligere. Det kan være økonomi eller sikkerhetsgrunner bak slik kode:

  • Programmer med begrensede muligheter før brukerne betaler.
  • Musikk som er kryptert og dermed krever mer resurser for å spille av.
  • Data man ikke får tilgang til fordi man ikke har nødvendig passord.

Det behøver ikke være noe negativt forbundet med dette. Men det gjør ting mer komplisert enn hvis alt var åpent og fritt.

Merkelig bruk av ordet «egentlig»

Det er vel over 35 år siden nå jeg hørte på ei jente fortelle om Shining. Den filmen hadde gjort et sterkt inntrykk på henne, og hun gjorde tydeligvis sterkt inntrykk på meg.

Hun ble mer og mer oppglødd etter hvert som hun fortalte:

  • Så skjedde det …
  • Og så skjedde det …
  • Men så skjedde det noe som ikke var så veldig troverdig …

En overskrift hos Side2 minte meg om denne jenta:

Noen har funnet ut hvor mye sex «Friends»-karakterene egentlig hadde

Så vidt jeg jeg skjønner, var altså «Friends» en TV-serie. Skuespillerne var visstnok ekte mennesker. Men dette var vel ikke snakk om noe porno i denne serien? Altså blir det litt forvirrende å lese om hvor mye sex disse karakterene «egentlig» hadde.

Men, greit nok. Jeg tror jeg forstår meningen.

Det bli vel som når noen regner ut hvor mange ganger hovedfiguren i Groundhog Day våkner til den samme dagen. Et estimat er at det egentlig er snakk om 12395 dager, altså nesten 36 år.

PS:
Den siste filmen kan ha bidratt til fred i verden. Under Dayton-forhandlingene utbrøt en av USA forhandlere frustrert at han følte som om han var i denne filmen. Ingen av representantene fra Balkan skjønte hva han mente. Altså ble det arrangert en visning av filmen. Og det ble en avtale. :-)

Et annet bilde av nettingen på golfbanen

Ufyselig vær i går, søndag 22/3-2015. Men pussig nok ble et enklere å fotografere diverse ting. Blant annet den nettingen jeg blogget om i januar.

Her er et bilde jeg tok i går.

Det ble nesten en morsom figur ut av det hullet?

PS:
Dette er like i nærheten av der noen hinduer skal bygge et tempel. Man behøver ikke de store profetiske evnene til å spå at det vil bli mye bråk der senere. En ting er øket trafikk og parkeringsproblemer. Det kan bli mange krangler fremover der.

Og hva med golfballer på aveier?

  • Skader på biler!
  • Skader på bygningen!
  • Skader på mennesker!?

Ellers for å sitere fra intervjuet med lederen av golfklubben:

Og de kommer til å få et stort problem med å sikre seg mot vår golfspilling, sier Giving.

En løsning kunne være at hinduene ber gudene sin om beskyttelse. Og hvis det skjer en ulykke, innser de at disse guidene ikke finnes og bygningen dermed kan demonteres.

Ikke fristende med golf i et slikt vær

Lørdag for to dager siden hadde jeg en herlig sykkeltur i sola. Det var nesten så jeg vurderte å skifte til sommerdekk på bilen. Men været i går, søndag 22/3-2015, viste klart at vinteren ikke har gitt seg helt ennå.

Jeg tok en rusletur forbi golfbanen på Grorud. Det var det provisoriske greener. Og det var et par ivrige spillere der.

Da jeg kom tilbake litt senere, hadde det begynt å sne.

Og det blåste kraftig.

Ingen spor av spillerne? Jo! Jeg kunne se hvor noen hadde kjørt en golftralle.

Selv ble jeg ikke fristet til å begynne å spille igjen. :-(

Slitsomt å ikke klare å overse skrivefeil i aviser

Minst èn drept i eksplosjon,ved kjøpesenter i AustraliaFor fire år siden blogget jeg om en tjeneste hos VG for å melde fra om skrivefeil. Jeg kutta ut å bruke den tjenesten. Men jeg klarer likevel ikke å overse feilene.

For eksempel ble jeg litt irritert da jeg leste «èn» i stedet for «én» i det andre ordet de hadde lagt ut på forsiden i dag. Det er ikke av de aller verste skrivefeilene. Og jeg skjønte jo utmerket godt hva de mente.

03:14 - Én drept i eksplosjon i PerthDet blir nesten som å høre på en symfoni. Selv om noen noter blir spilt feil av og til, skjønner man jo hvilke melodier de prøver å spille. Men orker man å høre på slikt i lengden?

Og orker man å lese aviser hvor det stadig dukker opp flere skrivefeil?

PS: Da jeg klikket meg videre, så jeg at de i hadde klart å skrive «Én» korrekt. Helt håpløst er det altså ikke. Rent statistisk får de det korrekt i 50% av tilfellene?!

Josteins romkamerat Dimitri.

For en stund siden fortalte Jostein meg en historie som fikk meg til å le så mye at jeg et øyeblikk trodde jeg var blitt inkontinent. Og i stedet for at jeg gjenforteller hans opplevelse, ba jeg han om å skrive den ned selv. Her er:

Da jeg var 20 år flyttet jeg hjemmefra til en større by for å studere. Siden jeg ikke kjente noen der måtte jeg ta sjansen og flytte inn i et kollektiv med fremmede. Jeg så på dette som et riktig steg i retning å «bli voksen» . Verden lå for mine føtter, og det startet bra. Den første som flyttet inn var Tord, en likesinnet fyr som gikk på samme studie som meg. Tord var morsom og snill, og er fortsatt en av mine beste kompiser. Ett kupp, tenkte jeg.

De første månedene var det bare meg og Tord, selv om leiligheten bestod av tre soverom. Vi hadde det supert; lagde fester, studiegrupper, middager, altmulig. Så fikk vi en dag vite at det snart kom til å flytte inn en person til. En utlending fra en annen kultur. Jeg er ikke så glad i å henge ut folk på nettet, så la oss kalle han Dimitri og si at han var fra Russland.

Dimitri fortalte oss at han var i Norge for å selge juice i noe vi senere fant ut var et pyramidespill, men det virket mer som han hadde kommet til Norge for å fortelle alle nordmenn livshistorien sin. Han hadde nok funnet ut at vi nordmenn er veldig gode og høflige lyttere, så når noen prater venter vi til de er ferdige. Historiene startet ofte uskyldige, med at han og noen kompiser eller brødre hadde vært på en fest, men endte som regel med hvordan respektløse idioter ble banket opp.

Disse historiene gikk som regel i en sirkel, hvor de gikk fra slosskamp til slosskamp og hver slosskamp var den samme. Så den eneste måten å avslutte kvelden på var å sakte men sikkert bevege seg mot sin egen soveromsdør.

Mitt møte med Dimitri gav meg også nye perspektiver på forskjellige ting, som for eksempel respekt. Alt jeg visste om respekt frem til da hadde jeg lært på barneskolen, og det dreide seg som for det meste om brune og hvite barn som holdt hender under en regnbue. Dimitri hadde et annet forhold til ordet respekt.

Å ha han med på fest var alltid et sjansespill. På den ene siden kunne vi få cred for å ta med en gjest som var anderledes, men på den andre siden kunne festen ofte ende slik:

Etterhvert fant vi ut at det var ikke alt han sa som kunne tas helt bokstavelig.

Tilslutt fant vi ut at han også hadde kone og barn ett sted på vestlandet.